Da vi startet arbeidet med det som skulle bli Naturkapitalen, var utgangspunktet et helt annet: vi skulle hjelpe én grunneier med å finansiere ett tiltak. Det tiltaket ble aldri realisert i sin opprinnelige form — men prosessen viste oss et mønster vi har sett igjen og igjen siden.
Problemet som gikk igjen
Grunneiere har ofte konkrete, veldefinerte naturtiltak klare — en gjengrodd beitemark som kunne restaureres, et vassdrag som trengte tiltak. Det som manglet, var ikke vilje eller kompetanse, men en kanal for å hente inn de relativt beskjedne summene tiltakene faktisk kostet, fra folk og bedrifter som gjerne ville bidra, men ikke visste hvordan.
Tradisjonell prosjektfinansiering er bygget for store beløp og lange tidshorisonter. Naturtiltak i denne skalaen falt mellom alle stoler.
Løsningen vokste frem av pilotene
Kalvmarka ble den første reelle testen. Vi beskrev tiltaket konkret — hva som skulle gjøres, hva det ville koste, og hvilken naturgevinst det ville gi — og lot folk bidra direkte til akkurat det tiltaket. Det fungerte. Ikke fordi det var en genial idé fra dag én, men fordi vi justerte modellen etter hver pilot til vi hadde noe som faktisk løste problemet.
Hvor vi er nå
Naturkapitalen er nå et eget produkt som andre grunneiere kan bruke for å finansiere sine egne tiltak. Vi bygger fortsatt på erfaringene fra hver nye pilot.