Naturforsterkende skogsdrift trenger et styringsverktøy som er enkelt nok til å brukes i hver eneste beslutning gjennom et helt omløp, og presist nok til å tåle ekstern dokumentasjon. Vi bruker fem drivere for økologisk tilstand.
Variasjon — den overordnede logikken
En skog med høy variasjon i treslag, alder, tetthet og struktur er mer stabil og mer motstandsdyktig enn en ensartet skog. De fire neste driverne er i praksis ulike måter å bygge variasjon på.
Løvandel
Bjørk, rogn, osp og selje fyller økologiske roller gran og furu ikke kan — for insekter, sopp og fugl som er avhengige av løvtrærnes bark, blader og strøfall.
Død ved
Det råtne treet er ikke søppel. Det er beredskap. Over en fjerdedel av all skoglevende art i Norge er avhengig av død ved i en eller annen form, gjennom hele nedbrytningsforløpet.
Store trær
Skogens største karbonlagre og viktigste habitat. Et stort tre rommer levesteder ingen mengde unge trær kan erstatte før de selv har fått tid til å bli store.
Gamle trær
Kontinuitet ingen yngre tre kan erstatte. Alder alene gir strukturer og livsmiljøer som ikke kan fremskyndes, uansett hvor godt man planter og steller den unge skogen.
Ikke naturvernmål — måleverktøy
Det viktigste å forstå om de fem driverne er hva de ikke er: de er ikke en sjekkliste for naturvern, og de handler ikke om enkeltarter. De er målbare indikatorer for karbonstabilitet og robusthet, som kan følges over tid og dokumenteres troverdig — i FORESTx så vel som i naturinvesteringsmodellen. Les mer om systemet de inngår i på INNO-SKOG-siden, og om hvorfor kantsonen er stedet der alle fem opptrer sterkest samtidig.