Kantsonen — beltet mellom skog og åpent areal, mellom vassdrag og skogbunn, mellom to eiendommer — får sjelden mye oppmerksomhet i en forvaltningsplan. Den behandles som en kant: stedet driften slutter, ikke stedet noe begynner.
Hvorfor kantsonen er unntaket, ikke regelen
I kantsonen opptrer alle de fem driverne for økologisk tilstand sterkere samtidig enn noe annet sted på eiendommen: variasjonen i lys og fuktighet er størst her, løvinnslaget er ofte tettest, død ved samler seg naturlig, og de eldste og grøvste trærne blir ofte stående fordi kantsonen er mindre attraktiv å hogge helt inntil.
Det gjør kantsonen til eiendommens tetteste konsentrasjon av økologisk verdi — ikke til overs, men til kjerne.
Konsekvensen for forvaltningen
Når vi legger INNO-SKOG til grunn, planlegger vi kantsonen først, ikke sist. Det endrer ikke nødvendigvis hvor mye som hogges totalt på eiendommen. Det endrer rekkefølgen og presisjonen i planleggingen.
Hvorfor dette betyr noe for bedrifter også
For en bedrift som skal dokumentere et naturbidrag, er kantsonen ofte stedet der endringen er lettest å måle og vise frem — fordi det er her tettheten av indikatorarter og strukturer er høyest i utgangspunktet. Det gjør kantsonen til et naturlig startpunkt både for FORESTx og for naturinvestering.